… er ikke noe som går sammen helt. Spesiellt ikke hvis man har en liten tass som i dag ble 11 måneder gammel!
Det er godt å være hjemme med gutten, føler at jeg har fått “kjenne” han på en mye bedre måte nå enn da jeg jobbet. Det er så morsomt å følge med på hvordan han utvikler seg og hvor glad han er konstant. Det er ikke mye som feiler han nei! Er det noe er det oftest at han er sulten, trett, trenger ny bleie eller kos! Noe han får i mengder !
På fredag vil det ha gått 2 uker av min perimsjon, det føles som at tiden går utrolig raskt. Jeg kunne godt kunne tenke meg å være hjemme lenger med gutten, men samtidig vil jeg også at han skal begynne i barnehagen. Mye grunnet den sosiale aspekten og at han får møte andre mennesker noe som jeg mener er ekstremt viktig.
Jeg synes ekstremt synd på de barn som av en eller annen grunn ikke får møte sine besteforeldre eller ha noe særlig kontakt med sin familie. Det kan være idiotiske og håpløse interne familiestrider men det burde egentlig ikke gå noe særlig ut over barn, mener jeg. Men noen ganger er det ikke så mye å gjøre med den saken.
Heldigvis har jeg god kontakt med mine svigerforeldre, mine egne foreldre og søsken noe jeg ser gjør veldig godt for Andreas. Han er ikke spesiellt redd for nye mennesker og han er vedlig sosial. Dette er noe jeg og Hege ganske aktivt tenker på, att gutten skal få treffe annet folk ofte, det er jo ikke alle som får gjøre det.
Ellers har jeg noen prosjekt jeg styrer med på dagene som tar opp mye tid. Jeg er en sån person som MÅ ha noe å gjøre ellers blir jeg tullete. Derfor kan det bli litt si som så med oppdatering av denne bloggen men det får dere bare leve med. Det finnes jo noe som heter telefon også da. Eller e-mail
Min fantastiske musikkarriære har jeg dyttet ned fra prioriteringslisten, den ligger der bak dovent en eller annen plass, kanskje jeg tar det opp til vinteren igjen, hvis jeg ikke er optatt med å spille Diablo III eller Starcraft 2.







